Hvordan velge en NTC-termistor?
I kretsdesign er et målmotstandsområde vanligvis definert først. Innenfor dette området bør prøvetakingspunktene på R-T-kurven fordeles så jevnt som mulig, og motstandsforskjellen mellom tilstøtende temperaturpunkter bør maksimeres for å forbedre temperaturoppløsningen og målenøyaktigheten.
Derfor kan egnede NTC-termistormodeller velges ved å evaluere R-T-karakteristikkkurven bestemt av R25 (null-effektmotstanden ved 25 grader) og B-verdien, og sikre at den oppfyller designkravene.
Hvordan få en mer lineær temperatur-spenningskurve med høyere oppløsning
Siden motstanden til en NTC-termistor endres eksponentielt og avtar raskt med temperaturen, legges det vanligvis til en seriemotstand. Dette forhindrer overdreven strøm under visse temperaturforhold som kan skade NTC. I tillegg kan det å plassere en motstand parallelt med NTC endre kurvens helning, noe som ytterligere optimaliserer temperatur-avlesingsoppløsningen.
Som vist i figuren nedenfor, etter å ha lagt til en 10 kΩ parallellmotstand, reduseres helningen betydelig og kurven blir mye mer lineær, noe som indikerer forbedret temperaturoppløsning.
Basert på applikasjonskrav kan en passende B-verdi og nominell motstand velges, og serie-/parallelle motstander kan legges til slik at mikrokontrollerens ADC leser en temperatur-spenningskurve som er så lineær som mulig og har høyere oppløsning innenfor ønsket temperaturområde.
