Kinas 2026-justering av skattepolitikk for batteriforbruk: innvirkning på litiumbatteriprodusenter og globale kjøpere

Kinas 2026-justering av skattepolitikk for batteriforbruk: innvirkning på litiumbatteriprodusenter og globale kjøpere

Abstrakt:I 2026 kunngjorde Kinas finansdepartement offisielt at det fra og med 1. september 2026 vil bli pålagt en forbruksavgift på modne batterikategorier som litium-ionbatterier, nikkel-metallhydridbatterier og primære litiumbatterier, med skattesatsen som gradvis øker fra 2 % til 4 %. Samtidig vil det bli gitt et -skattefritt vindu frem til 31. desember 2028 for nye kategorier som solid-batterier, natrium-ionbatterier og brenselceller. Dette er første gang Kina har innført en forbruksskattmekanisme i litiumbatteriindustrien, noe som betyr et historisk skifte i Kinas batteriindustripolitikk fra "universelle subsidier" til "nøyaktige finanspolitiske retningslinjer." For hver produsent av litiumbatterier og utenlandsk kjøper globalt, vil denne policyen medføre betydelige kostnadsstrukturjusteringer og ha en dyp innvirkning på det globale batteriforsyningskjeden i løpet av de neste tre til fem årene.

Del 1: Nyhetsbakgrunn – Hvor kommer policyen fra?

En historisk beslutning om å avslutte den 11-årige skattefritaksperioden

I juni 2026 ga Kinas finansdepartement offisielt ut en kunngjøring om at det fra og med 1. september samme år vil bli pålagt en forbruksavgift på flere kategorier innenlandsk produserte batterier. Dette var første gang Kina hadde innført en mekanisme for forbruksavgift i litiumbatterisektoren, og offisielt avsluttet den 11-år lange skattefritakspolitikken for batteriforbruk som hadde vært på plass siden 2015.

Innføringen av denne politikken var ikke plutselig. I løpet av de siste årene har Kinas litiumbatteriindustri opplevd enestående kapasitetsøkning-i henhold til data fra China Association of Automobile Manufacturers (CAAM), Kinas kumulative produksjon av litium-ionbatterier vil overstige 1100 GWh innen 2025, men kapasitetsutnyttelsen har falt til ca. blir stadig mer alvorlig. Samtidig står Kina for rundt 75 % av det globale litiumbatterimarkedet, og ledende selskaper som CATL, BYD og EVE Energy fortsetter å utvide sine forsendelser, men møter økende press fra anti{10}subsidieundersøkelser fra Europa og USA. På dette bakteppet har Finansdepartementet valgt å bruke forbruksavgiften som et nytt politisk virkemiddel for å søke en ny balanse mellom skatteinntekter, industriell oppgradering og internasjonal handel.

Nøkkeltidslinje

For å forstå denne policyen, må du først forstå den fullstendige implementeringstidslinjen:

Fra og med 1. september 2026 vil en forbruksavgift på 2 % bli pålagt kvikksølv-frie primærbatterier, nikkel-metallhydridbatterier (nikkel-metallhydridbatterier), litium-primærbatterier, litium-ionbatterier og vanadiumredoksstrømbatterier.

Fra 1. september 2027: Avgiftssatsen for de ovennevnte fem kategoriene batteriprodukter økes til 4 %.

Fra og med 1. april 2027: Det vil bli pålagt en forbruksavgift på 2 % på solcelleceller (solceller).

Med virkning fra 1. april 2028: Avgiftssatsen for solcelleceller økes til 4 %.

Fra 1. september 2026 til 31. desember 2028: Natrium-ionbatterier, fast-batterier, brenselceller og perovskittbatterier, tandembatterier og galliumarsenidbatterier i fotovoltaiske celler vil være fritatt for forbruksavgift.

Hvorfor er dette så viktig for globale markeder?

Grunnen til at en innenlandsk skattepolitikk har vakt global oppmerksomhet, ligger i den uerstattelige posisjonen til Kinas batteriindustri i den globale forsyningskjeden. I følge International Energy Agency (IEA) 2025 Global Battery Supply Chain Report, kontrollerer Kina for tiden omtrent 75 % av den globale produksjonskapasiteten for litium-ionbatterier, omtrent 65 % av produksjonskapasiteten for katodemateriale og over 80 % av produksjonen av anodematerialer. Dette betyr at batterikostnadene til det store flertallet av sluttprodukter over hele verden, fra elektriske kjøretøy til energilagringskraftverk, fra smarttelefoner til elektroverktøy, vil bli direkte eller indirekte påvirket av denne policyen.

Overføringsveien til forbruksavgiften er tydelig synlig: Kinesiske produsenters ex-fabrikkkostnader (inkludert avgifter) øker → eksportprisene justeres tilsvarende → utenlandske kjøperes anskaffelsespriser øker → kostnadspress på sluttprodukter overføres til forbrukerne. Denne kjeden tar alt fra noen måneder til ett til to år, men den vil til slutt nå alle ledd i den globale industrien som er avhengig av kinesiske batteriforsyninger.

Del 2: Innhold i kjernepolitikken – Skattepliktige kategorier og tidsplan for skattesats

2-A. Detaljert forklaring av avgiftspliktige batterikategorier

Følgende er de skattepliktige kategoriene og deres skattesatser som tydelig oppført i Finansdepartementets kunngjøring:

Det er verdt å merke seg at skattesatsjusteringene for de nevnte kategoriene alle bruker en «to-trinns»-strategi-en moderat skattesats på 2 % gis for å gi bransjen et vindu til å tilpasse seg det første året, og deretter heves satsen til hele 4 % etter ett år. Denne lagdelte utformingen gjenspeiler beslutningstakernes forsiktige avveining-mellom finanspolitiske mål og industristabilitet.

2-B. Detaljert forklaring av skattefrie batterikategorier (1. september 2026 – 31. desember 2028)

I sterk kontrast til de avgiftspliktige kategoriene ga Finansdepartementet samtidig ut en liste over -fritatte produkter. Følgende seks typer batterier er helt fritatt for forbruksavgift frem til 31. desember 2028:

Denne skattefritakslisten ble ikke valgt tilfeldig. Disse seks teknologiene er alle i de tidlige stadiene av kommersialisering, med produksjonskostnader generelt høyere enn modne produkter og lav markedspenetrasjon. Etableringen av skattefritaksvinduet er i hovedsak at regjeringen bruker skattepolitikken til å erstatte direkte subsidier, kjøpe tid og kapital for stor-produksjon av ny teknologi.

2-C. Den underliggende logikken i lagdelt beskatning

Dette policydokumentet, når det undersøkes i sin helhet, kan oppsummeres med følgende logikk: **skattemodne og allerede overleverte teknologier, og reduser skatter på teknologier som fortsatt innhenter og krever støtte.** Dette rammeverket for "beskatning og fritak" er tett på linje med Kinas historiske vei for å fremme industriell oppgradering innen felt som fotovoltaikk. Politikkens implikasjon er at æraen med litium-ionbatterier ikke er over, men industrien må utvikle seg mot høyere effektivitet og høyere teknologisk innhold.

Del 3: Hvorfor vil Kina innføre en batteriforbruksavgift i 2026?

3-A. Justering av strukturen til skatteinntekter: Konstruere et grønt skattesystem

Fra et makro-skatteperspektiv fremskynder Kina byggingen av et miljøorientert-skattesystem innenfor rammen av sine «dobbeltkarbon»-mål. Som et modent verktøy for å regulere forbruk av spesifikke varer, er inkludering av forbruksavgift i den grønne fiskale verktøykassen et logisk valg. Basert på en estimert produksjon av litium-ionbatterier på omtrent 1 100 GWh i Kina innen 2025 og en gjennomsnittlig -fabrikkpris på omtrent 60 millioner RMB per GWh, kan en forbruksskatt på 2 % gi myndighetene omtrent 13 milliarder RMB i økte årlige inntekter; dette tallet vil overstige 26 milliarder RMB hvis det heves til 4 %. Denne skalaen er betydelig for å støtte subsidier til fremvoksende teknologisk FoU og investeringer i miljøstyring.

3-B. Løse overkapasitet: Erstatte administrative inngrep med beskatning

I løpet av de siste tre årene har ekspansjonshastigheten for Kinas produksjonskapasitet for litiumbatterier langt overskredet veksten i markedets etterspørsel. I følge BloombergNEF-data vil Kinas effektive produksjonskapasitet for litiumbatterier ved utgangen av 2025 nå omtrent 2000 GWh, mens den faktiske produksjonen i samme periode vil være omtrent 1100 GWh, noe som resulterer i en kapasitetsutnyttelsesgrad på bare rundt 55%. Et stort antall små og mellomstore-produsenter opererer med tynne marginer eller til og med med tap, og hele bransjen er fanget i en ond sirkel av lav-priskonkurranse.

Innføring av forbruksavgift vil direkte presse overlevelsesrommet til ineffektiv produksjonskapasitet. For mindre produsenter med brutto fortjenestemarginer som allerede er under 5 %, er den ekstra skattekostnaden på 2 %-4 % nok til å utløse deres beslutning om å forlate markedet eller søke fusjoner og oppkjøp. I hovedsak er dette at regjeringen bruker prismekanismer for å oppnå bransjeclearing, og erstatter den tidligere metoden for å sette kapasitetsgrenser gjennom administrative pålegg, som er mer i tråd med retningen til markedsorienterte reformer.

3-C. Veiledning for teknologi: Baner vei for neste generasjons batteriteknologi

Kinas 14. fem-årsplan lister eksplisitt fast-batterier og natrium-ionbatterier som nøkkelområder for gjennombrudd. Men i et markedsmiljø preget av alvorlig overkapasitet og stadig fallende priser i litium-ionbatterisektoren, er rene markedskrefter utilstrekkelige til å drive bedrifter til å investere nok kapital i forskning og utvikling av nye teknologier med lengre tilbakebetalingsperioder.

Innføringen av skattefritakspolitikk har endret denne kostnadsligningen. Hvis du tar et selskap som produserer 100 GWh med solid-batterier årlig som et eksempel, sammenlignet med avgiftsbelagte litium-ion-batterier, vil forskjellen på 4 % skattesats resultere i en kostnadsfordel på hundrevis av millioner RMB, nok til å skape en betydelig insentiveffekt på investeringsbeslutnings-nivå. Dette er ikke et tilskudd, men snarere en omforming av kostnadsstrukturen i markedskonkurranse gjennom skatteforskjeller.

3-D. Adressering av internasjonalt handelspress: Den geopolitiske betydningen av skatteinstrumenter

Siden 2023 har EU igangsatt anti-subsidieundersøkelser av kinesiske elektriske kjøretøyer og til slutt innført ytterligere tariffer; USA har i mellomtiden opprettholdt og styrket sine tollbarrierer på kinesiske batteriprodukter under paragraf 301. Det fortsatte presset fra EU og USA angående batterisubsidier i Kina har tvunget den kinesiske regjeringen til å søke mer defensive industrielle støtteverktøy innenfor rammen av WTO-reglene.

I henhold til WTO-avtalen om subsidier og utjevningstiltak (SCM-avtalen) anses innenlandske forbruksavgifter som pålegges av medlemslandene på deres produkter, å anse som generelle skattetiltak, ikke spesifikke subsidier, og utgjør i prinsippet ikke et politisk verktøy som kan målrettes i utjevningsavgiftsundersøkelser. Å erstatte direkte industrisubsidier med forbruksskatter hjelper Kina med å bygge et mer solid juridisk grunnlag for sitt forsvar i internasjonale handelsfriksjoner.

3-E. Miljøvern og ressursforvaltning: Veiledning av industrien mot utvikling av høy kvalitet

Fra et mer{0}}siktig perspektiv tjener denne retningslinjen også Kinas ressursstyringsmål. Utvinning av viktige mineralressurser som litium, kobolt og nikkel har en betydelig miljøpåvirkning, mens lav-batteriprodukter ofte har lav energitetthet og kort levetid, noe som resulterer i lave økonomiske og miljømessige fordeler per enhet ressursforbruk. Ved å beskatte modne produktkategorier, veileder politikken objektivt industrien mot produkter med høy energitetthet, lang levetid og større resirkulerbarhet, og synergiserer med Kinas "dobbelt karbon"-mål og strategi for sirkulær økonomi.

Del 4: Innvirkning på kinesiske litiumbatteriprodusenter

4-A. Direkte kostnadspress: Divergensen mellom store og små fabrikker

Den første virkningen av de nye retningslinjene på produsenter er en direkte økning i kostnadene fra-fabrikk. Hvis vi tar litium-ion-batterier som et eksempel, pålegges forbruksavgiften på produksjons- (eller kontraktsfremstillingsstadiet), og selskaper må bekrefte avgiftsbetalingen på fra-fabrikkstadiet. Hvis vi antar at prisen fra -fabrikk på en strømbatteripakke er 60 millioner yuan per GWh, betyr en forbruksavgift på 2 % en ekstra skattebyrde på omtrent 1,2 millioner yuan/GWh; etter å ha steget til 4 % vil skattebelastningen nå ca. 2,4 millioner yuan/GWh.

Denne kostnadseffekten er imidlertid ikke jevnt fordelt i bransjen. Ledende selskaper som CATL og BYD, med sin sterke forhandlingsstyrke, stordriftsfordeler og relativt høye bruttomarginer (CATLs bruttomargin for strømbatterier var omtrent 26 % i 2024), kan absorbere virkningen til en viss grad ved å optimalisere forsyningskjedekostnadene, øke produktmerverdien, eller delvis overføre skattebyrden nedstrøms. Men for mange små og mellomstore produsenter i bransjen hvis bruttomarginer allerede har falt til 3 –8 %, kan den ekstra skattebyrden på 2 –4 % direkte føre til tap, og tvinge dem til å velge mellom produksjonsstans, transformasjon eller oppkjøp.

4-B. Fortjenestemarginkomprimering og nedstrøms prisforhandling

Små og mellomstore-produsenter står også overfor en betydelig utfordring: deres evne til å overføre skattebyrder til nedstrømskunder er ekstremt begrenset. Bilprodusenter og store energilagringsintegratorer inkluderer vanligvis strenge pris-klausuler i sine kontrakter og har betydelig forhandlingsstyrke i leverandørvalg. I et marked preget av overtilbud fører ensidige prisøkninger fra leverandørene ofte til tapte bestillinger.

Dette dilemmaet vil ytterligere forsterke industripolariseringen: Store produsenter kan utvide sin markedsandel under skattereformsjokket, mens mindre produsenter vil bli tvunget ut av markedet raskere. Historisk sett kan den raske økningen i konsentrasjonen som Kinas solcelleindustri opplever i perioden 2011-2013, tjene som en referanse.

4-C. Akselerert produktstrukturtransformasjon

For produsenter med tilstrekkelig FoU-evne gir forbruksavgiftspolitikken et klart signal for transformasjon: akselerer overgangen til skattefritak-kategorier. FoU-investeringer i solid-batterier har tidligere hatt finansieringsvansker på grunn av sin lange kommersielle avkastningssyklus, men forskjellen på 2 %-4 % skattesats har redefinert konkurranseforholdet mellom solid-state-batterier og flytende litium-ion-batterier på kostnadsnivå, noe som gjør kommersialiseringstidslinjen for solid state-batterier mer økonomisk attraktive.

Situasjonen med natrium-ionbatterier er spesielt bemerkelsesverdig. Fordi natrium-ionbatterier ikke er avhengige av knappe ressurser som litium og kobolt, er råvarekostnadene deres naturlig lavere enn for litium-ionbatterier. Sammen med skattefritaksvinduet er de klar til å konkurrere direkte med litiumjernfosfatbatterier i applikasjoner med relativt lavere krav til energitetthet, for eksempel to-elektriske kjøretøy og små-energilagring. Selskaper som CATL, BYD og Zhongke Haina har allerede etablert natrium-ion-produksjonslinjer, og deres kapasitetsutvidelse forventes å akselerere etter at policyen er implementert.

4-D. Muligheten for å flytte produksjonskapasitet til utlandet.

Noen produsenter kan rette oppmerksomheten mot utenlandske produksjonsbaser, og migrere kapasitet til ikke-avgiftspliktige regioner for å unngå skattebyrder. Faktisk er CATLs fabrikk i Ungarn, Guoxuan High-Techs virksomhet i Tyskland og Marokko, og EVE Energys investeringer i Sørøst-Asia, alle før implementeringen av denne policyen. Den nye policyen kan fremskynde denne prosessen, spesielt for eksportorienterte-produktlinjer. Etablering av lokal produksjonskapasitet i destinasjonsmarkeder eller transittsteder kan både omgå Kinas forbruksskatt og omgå europeiske og amerikanske tollbarrierer, noe som gir en dobbel kostnadsfordel.

4-E. Innledende byrder med å bygge et overholdelsessystem

For de fleste produsenter av litiumbatterier representerer forbruksavgiften en helt ny dimensjon av skatteregnskapet. Før den nye policyen implementeres, må selskapene fullføre følgende overholdelsesforberedelser: etablere en forbruksavgiftsdeklarasjon og regnskapssystem, bekrefte klassifiseringen av hver produktkategori, vurdere den skattemessige behandlingen av outsourcet behandling og reforhandle kontraktsprisvilkår med nedstrømskunder. Disse overholdelsesinvesteringene vil medføre ekstra administrasjonskostnader på kort sikt, spesielt for små og mellomstore-bedrifter med svake interne kontrollsystemer.

Del 5: Innvirkning på oversjøiske kjøpere av litiumbatterier

5-A. Hvordan vil anskaffelseskostnadene endre seg?

For utenlandske kjøpere som er avhengige av den kinesiske forsyningskjeden, er det mest direkte spørsmålet: hvor mye vil anskaffelseskostnadene mine øke? Svaret avhenger av den kombinerte effekten av flere variabler.

Under basisscenarioet (forutsatt at kinesiske leverandører fullt ut overfører skattebyrden til eksportprisene), vil den direkte økningen i FOB-priser være i samsvar med skattesatsen, dvs. en økning på ca. 2 % etter september 2026 og ca. 4 % etter september 2027. Men tatt i betraktning valutakurssvingninger (en 1 %-2 % 2 % svekkelse i den samme perioden i Kina, kan delvis kompensere for konkurransepresset i Kina i samme periode). (leverandører kan velge å komprimere fortjenestemarginene sine for å opprettholde bestillinger), og prisbeskyttelsesmekanismen for langsiktige kontrakter, forventes den faktiske økningen i anskaffelseskostnadene å være mellom **1% og 5%**, med de fleste kjøpere som sannsynligvis opplever en økning på rundt 2%-3%.

Det er spesielt viktig å være klar over at hvis detaljene rundt eksportavgiftsrabatter er uklare (se del 7), kan økningen i eksportprisene bli høyere enn forventet, og det ovenfor nevnte estimerte området kan flyttes oppover.

5-B. Tre prisstrategier for leverandører

Konfrontert med nye skattebyrder, bruker kinesiske leverandører av litiumbatterier vanligvis en av følgende tre strategier, eller en kombinasjon av flere strategier:

Strategi 1: Absorber** - Primært sett i svært konkurransedyktige produktkategorier eller scenarier der leverandører er ivrige etter å beholde markedsandeler med store kunder. Det er mest fordelaktig for kjøpere på kort sikt, men kan føre til akkumulert økonomisk press på leverandører og påfølgende forsyningsstabilitetsrisiko.

Strategi to: Delvis gjennomgang-** - Det vanligste markedsresultatet, der begge parter forhandler om å dele skattebyrden, med prisjusteringer som varierer fra omtrent 50 % til 70 % av skattesatsen. Denne modellen er mer bærekraftig og bedre egnet til å opprettholde-langsiktige partnerskap.

Strategi 3: Full pass-through** - Primært sett i nisjeproduktkategorier med høye teknologiske barrierer og mangel på alternative leverandører, eller i reforhandlingsfasen etter utløpet av langsiktige-kontrakter. I dette scenariet bærer kjøperen hele skattebyrden, med anskaffelseskostnadene som øker i takt med skattesatsene.

5-C. Strategier for å håndtere utenlandske kjøpere

Strategi 1: Sikre langsiktige-leveransekontrakter innen september 2026

For kjøpere med stabile kjøpsvolumer og forutsigbar etterspørsel, anbefales det å signere langsiktige -kjøpsavtaler med store kinesiske leverandører i 12-24 måneder før policyen offisielt trer i kraft 1. september 2026, og å tydelig spesifisere prisreferanseklausuler i kontraktene for å låse inn priser før policy-perioden innenfor referanseindeksen.

Strategi 2: Ta med en skattejusteringsklausul i kontrakten.

For kjøpere som ikke kan sikre seg en kontrakt på kort sikt, anbefales det sterkt å inkludere eksplisitte skatteendringsklausuler i nye eller fornyede kontrakter. Disse klausulene bør fastsette at hvis den kinesiske regjeringen innfører endringer i skattepolitikken som direkte påvirker batteripriser fra fabrikk, vil begge parter reforhandle prisen innen en viss periode, og sette en øvre grense for justeringsområdet. Dette er for tiden det mest brukte kontraktsbeskyttelsesverktøyet i bransjen for å møte politisk usikkerhet.

Strategi 3: Vurder gjennomførbarheten av leverandørdiversifisering

Diversifisering i forsyningskjeden er ikke et nytt forslag, men policyvinduet fra 2026 gir et nytt prioritert argument for denne strategien. De sørkoreanske selskapene LG Energy Solution, Samsung SDI og SK On utvider først og fremst sin kapasitet i Nord-Amerika og Europa; Japanske Panasonic er dypt forankret i det nordamerikanske elbilmarkedet; og Indias Tata Group akselererer konstruksjonen av batteriproduksjonskapasiteten. Imidlertid er praktiske begrensninger: de tekniske spesifikasjonene til sørkoreanske og japanske produkter skiller seg ofte fra de for kinesiske produkter, og byttekostnadene kan ikke ignoreres; kvalitetssystemene og leveringsstabiliteten til nye leverandører som de fra India trenger fortsatt tid på å bevises. Derfor bør diversifisering planlegges som en middels-strategi i stedet for en beredskapsplan.

Strategi 4: Prioriter vurdering av egnetheten til tollfrie produktkategorier-

For applikasjonsscenarier der tekniske spesifikasjoner tillater substitusjon, anbefales det å systematisk evaluere muligheten for natrium-ionbatterier eller fast-batterier (når de kommer inn i masseproduksjon) som alternativer. Spesielt i scenarier med relativt avslappede krav til energitetthet, for eksempel energilagring, to-kjøretøyer og elektriske kjøretøy med lav-hastighet, gjør null-skattefordelen til natrium-ionbatterier frem til slutten av 2028 dem betydelig konkurransedyktige når det gjelder totale eierkostnader (TCO).

5-D. Virkningen av forskjeller i kjøpere fra forskjellige regioner

Amerikanske kjøpere står overfor dobbelt kostnadspress. I henhold til seksjon 301 har kinesiske litiumbatterieksporter til USA allerede ytterligere tollsatser på 7,5–25 %. Hvis dette forsterkes av en forbruksavgift på 4 %, er den faktiske økningen i anskaffelseskostnadene for amerikanske kjøpere den mest betydelige blant alle regioner, noe som ytterligere akselererer deres overgang mot Sør-Korea, Japan og til og med innenlandske batterileverandører.

Europeiske kjøpere: Presset fra overføring av forbruksavgift forsterkes av samsvarskravene i EUs batteriforordning 2023/1542. EUs regelverk har klare krav til batterideklarasjoner for karbonfotavtrykk og andel resirkulerte materialer. Kinesiske leverandører står allerede overfor ekstra kostnader for å oppfylle disse kravene, og innføringen av forbruksskatt vil ytterligere komprimere fortjenestemarginene i kinesisk-europeisk batterihandel. Videre, selv om EUs karbongrensejusteringsmekanisme (CBAM) for øyeblikket ikke dekker batteriprodukter direkte, må risikoen for utvidet omfang inkluderes i anskaffelsesplanleggingen på mellomlang-}sikt.

Sørøst-asiatiske kjøpere: Relativt sett er de minst direkte berørt og har muligheter for re-eksporthandel. Vietnam, Thailand, Malaysia og andre land er ikke bare viktige importmarkeder for kinesiske batterier, men også prioriterte destinasjoner for kinesiske produsenter for å etablere oversjøisk produksjonskapasitet. Ettersom flere kinesiske batteriprodusenter setter opp fabrikker i Sørøst-Asia, kan lokale kjøpere forvente å direkte kjøpe lokalproduserte produkter som unngår forbruksavgifter.

Seksjon 6: Innvirkning på klassifisering av ulike bruksområder

6-A. Elektrisk kjøretøy (EV) industri

Kostnaden for strømbatterier utgjør omtrent 35–45 % av den totale kostnaden for et elektrisk kjøretøy. Innføringen av en forbruksavgift på litium-ionbatterier vil introdusere nytt kostnadspress oppstrøms i forsyningskjeden og vil gradvis overføres til prisen på det komplette kjøretøyet.

For kinesiske innenlandske EV-merker (BYD, NIO, XPeng, etc.), kan kostnadskonkurranseevnen til deres eksporterte produkter bli erodert til en viss grad. Spesielt i det europeiske markedet er kinesiske EV-merker allerede under press fra tilleggsavgifter, og ytterligere økninger i batterikostnader kan gjøre det vanskelig å opprettholde prisene på enkelte modeller i det europeiske markedet. Imidlertid har ledende bilprodusenter vanligvis dype strategiske samarbeidsavtaler med batterileverandører, noe som vil forsinke og jevne ut prisoverføringseffekten til en viss grad på kort sikt.

Retningslinjene for avgiftsfritak for natrium-ionbatterier er spesielt verdt å merke seg i denne sammenhengen. CATL har allerede lansert natrium-ionbatterier og planlegger å bruke dem i elektriske-biler på inngangsnivå. Hvis retningslinjene veileder og fremskynder frigjøringen av produksjonskapasiteten for natrium-ionbatterier, vil kostnadsstrukturen for strømbatterier for elbiler på inngangs-nivå gjennomgå betydelige endringer.

6-B. Energilagringssystem (ESS) Industri

Det politiske landskapet for energilagringsindustrien er relativt komplekst. Vanadiumredoksstrømbatterier og litium-ionbatterier beskattes begge under samme avgiftskategori med identiske avgiftssatser, så deres relative konkurranseforhold i store-netttilkoblede-energilagringsscenarier forblir upåvirket. Den virkelige variabelen kommer fra skattefritaksfordelen til natrium-ionebatterier-i små- til middels-scenarier for industriell og kommersiell energilagring og energilagring i boliger. De totale eierkostnadene (TCO) konkurranseevnen til natrium-ionbatterier vil bli betydelig forbedret på grunn av skattefritakspolitikken.

I følge BloombergNEF-prognoser, innen 2028, forventes kostnadene for masseproduksjon av natrium-ionbatterier å synke til under 50 millioner RMB per GWh. Hvis skattesatsfordelen på 4 % legges til, vil kostnadsgapet mellom natrium-ionbatterier og litiumjernfosfatbatterier reduseres ytterligere til et ubetydelig nivå. På det tidspunktet vil det konkurransedyktige landskapet av teknologiruter i energilagringsmarkedet stå overfor betydelige restruktureringer.

6-C. Forbrukerelektronikkindustrien

Forbrukerelektronikkprodukter som smarttelefoner, bærbare datamaskiner, trådløse hodetelefoner og bærbare enheter bruker hovedsakelig små litium-ion-batterier. Sammenlignet med EV-batterier er den individuelle verdien av batterier som brukes i forbrukerelektronikk mindre, og avgiftssatsen på 4 % har en begrenset absolutt innvirkning på kostnadene for et enkelt produkt (skattebelastningen på et mobiltelefonbatteri øker med ca. 1-3 RMB). For forbrukerelektronikkmerker med årlige forsendelser i hundrevis av millioner er imidlertid den kumulative skattebyrden fortsatt betydelig.

Globale forbrukerelektronikkgiganter som Apple og Samsung har allerede implementert en «Kina+1»-forsyningskjedestrategi, og flyttet noe produksjonskapasitet til Vietnam og India. Denne forbruksavgiftspolitikken kan ytterligere styrke deres insentiv til å etablere batteriforsyningskilder utenfor Kina, spesielt for vietnamesiske og indiske leverandører som er i stand til å ta på seg bestillinger på små litiumbatterier for forbrukerelektronikk, noe som gir nye markedsmuligheter.

6-D. Integrasjon av fotovoltaisk og fotovoltaisk lagring

Avgiftsplanen for solcelleceller skiller seg fra den for energilagringsbatterier (2 % starter i april 2027, øker til 4 % i april 2028), noe som gir industrien en lengre tilpasningsperiode. Enda viktigere, det fullstendige skattefritaket for perovskittceller, tandemceller og galliumarsenidceller baner effektivt et raskt spor for kommersialisering av neste-generasjons solcelleteknologi uten skattemessige hindringer.

For tiden har konverteringseffektiviteten til perovskitt-krystallinske silisium-tandemsolceller overskredet 33 %, noe som plasserer dem på et globalt ledende nivå. Imidlertid krever masseproduksjonsutbytte og langsiktig-stabilitet fortsatt ytterligere gjennombrudd. Retningslinjer for skattefritak gir relevante selskaper et 2-3 års lavkostnadsvindu, noe som muliggjør rask masseproduksjon etter teknologiske gjennombrudd.

6-E. Industrielle og spesielle applikasjoner

Brenselceller har fått den lengste skattefritaksperioden blant alle skattepliktige kategorier, noe som er en klar fordel for nisjemarkeder som hydrogendrevne gaffeltrucker,-stasjonære reservestrømforsyninger for hydrogen og nyttekjøretøyer med brenselceller. De siste årene har Kina investert tungt i industrielle støtteressurser for nyttekjøretøyer med hydrogenbrenselceller, og den medfølgende skattefritakspolitikken bidrar til å redusere marginalkostnadene for hydrogenbrenselcellesystemer, og fremskynder ankomsten av deres økonomiske vippepunkt i forhold til dieselkraft.

6-F. Elektriske tohjulede kjøretøy og elektroverktøy

Bly-syrebatterier er foreløpig ikke inkludert i den avgiftspliktige produktkategorien, mens litium-ionbatterier er skattepliktige. Denne forskjellen kan bremse migreringen av det elektriske to-markedet fra bly-syre- til litium-ionbatterier på kort sikt, og legge litt press på elektriske to-merker som er avhengige av litium-ionbatterier (som Ninebot og Niu Technologies). Samtidig forventes natrium-ionbatterier, med sine skattefrie fordeler, å være de første som delvis erstatter litiumjernfosfatbatterier i kategorien for to{11}}biler, som er ekstremt følsomme for kostnader.

Del 7: Har Kinas eksport av litiumbatterier blitt påvirket?

7-A. Innkrevingsstadier av forbruksavgift og refusjonsmekanisme for eksportavgift

For å forstå virkningen av eksport, er det viktig å først avklare innkrevingsstadiet for forbruksavgift. I henhold til Kinas forbruksskattelov og relaterte implementeringsbestemmelser pålegges forbruksavgift **på produksjons- eller bearbeidingsstadiet**, ikke på salgs- eller eksportstadiet. Dette betyr at uavhengig av om sluttproduktet selges innenlands eller eksporteres til utlandet, pådrar produsenten seg plikt til å betale forbruksavgift ved ferdigstillelse av produksjonen.

Problemets kjerne ligger i eksportavgiftsrabattmekanismen. Gjeldende kinesiske retningslinjer tillater eksportører å søke om refusjon av merverdiavgiften (mva.) betalt ved avreise, men for forbruksavgift varierer rabattreglene avhengig av produktkategorien. For tiden er eksport av tradisjonelle forbruksavgiftskategorier som tobakk og alkohol generelt ikke kvalifisert for rabatter for forbruksavgift; for batterier, som nylig er inkludert i avgiftsområdet, har imidlertid Finansdepartementet ennå ikke gitt klare detaljerte regler for eksportavgiftsrabatter.

Denne policyusikkerheten representerer en betydelig risikoeksponering for eksportorienterte-produsenter. **Hvis eksporterte batterier ikke mottar refusjon av forbruksavgift, vil produsentenes eksportkostnader øke betydelig med 2 % (fra september 2026) til 4 % (fra september 2027), og disse kostnadene må absorberes gjennom prisøkninger eller fortjenestemarginreduksjoner. Hvis eksporten mottar en avgiftsrefusjon, vil ikke eksportprisene bli direkte påvirket, og politikkens eksporteffekt vil bli betydelig svekket.** Alle eksportorienterte-bedrifter rådes til å følge nøye med på etterfølgende støtteforskrifter utstedt av Statens Skatteetaten og gjennomføre samsvarsvurderinger med skatterådgivere på forhånd.

7-B. Innvirkning på eksportpriskonkurranseevne

Priskonkurranseevnen til kinesiske litiumbatterier på det globale markedet er et resultat av-langsiktige stordriftsfordeler, teknologisk akkumulering og forsyningskjedeintegrasjon. I følge SNE Research-data vil kinesiske merkevarer innen 2025 okkupere seks av de ti beste posisjonene i globale strømbatteriinstallasjoner, med CATL som har omtrent 37 % av den globale markedsandelen.

Selv uten rabatter på eksportavgifter vil ikke forbruksavgiften på 4 % fundamentalt undergrave prisfordelen til kinesiske batterier. Med litiumjernfosfatbatterier som eksempel, har kinesiske eksportpriser fortsatt en prisfordel på 20–30 % i forhold til sørkoreanske konkurrenter. I svært konkurranseutsatte markedssegmenter kan imidlertid en kostnadsulempe på 4 % være avgjørende for å sikre marginale bestillinger, spesielt i anbudsprosessene til europeiske bilprodusenter, der en prisforskjell på mindre enn 5 % ofte er nok til å påvirke leverandørvalget.

7-C. Virkningen av differensiering i store eksportdestinasjoner

Eksport til EU: EUs batteriforordning (EU) 2023/1542 har satt klare overholdelsestidslinjer for rapportering av batteris karbonavtrykk, due diligence i forsyningskjeden og andelen resirkulerte materialer. Kinesiske eksportører bærer allerede ekstra kostnader for å oppfylle disse regulatoriske kravene. Hvis forbruksavgift legges på toppen av dette, og det ikke er noen rabattmekanisme for eksportavgift, vil fortjenestemarginen for kinesisk-EU-batterihandel bli ytterligere redusert. Noen kinesiske leverandører kan velge å utvide produksjonskapasiteten i Europa (som Ungarn og Polen) for å unngå doble kostnader.

Eksport til USA: USA opprettholder Seksjon 301-tilleggstariffene på kinesiske batteriprodukter (25 % for litium-ion-batterier) og styrker subsidieinsentiver for ikke-kinesisk-produserte batterier gjennom Inflation Reduction Act (IRA). På dette bakteppet har den direkte kinesiske batterieksporten til USA krympet betydelig. Den marginale virkningen av særavgiften er relativt begrenset, men den har ytterligere styrket den strategiske motivasjonen for kinesiske produsenter til å etablere produksjonskapasitet i Mexico og Canada.

Eksport til fremvoksende markeder (Sørøst-Asia, Sør-Amerika, Midtøsten og Afrika): Disse markedene er mest avhengige av kinesiske batteriprodukter og har for tiden ingen alternative lokale forsyningskilder. Uten rabatter for eksportavgifter vil kostnadsøkningene overføres gjennom prisjusteringer, men risikoen for substitusjon av markedsandeler er lav på grunn av den betydelige prisfordelen til kinesiske produkter.

7-D. Produsenters eksportresponsstrategier

Konfrontert med økende eksportkostnader, forfølger fremtidsrettet-kinesiske produsenter to parallelle løsninger:

Sti 1: Akselerer oversjøisk produksjonskapasitetsoppsett. CATLs ungarske fabrikk (planlagt kapasitet på 100 GWh) forventes å starte produksjon innen utgangen av 2026, og BYDs fabrikker i Ungarn og Brasil er også under bygging. Etablering av lokal produksjonskapasitet i destinasjonsmarkeder kan ikke bare unngå Kinas forbruksskatt, men også omgå EUs importtariffer og oppfylle lokale krav til produksjonskapasitet og prioriterte retningslinjer for offentlige anskaffelser.

Vei to: Teknologiske oppgraderinger for å opprettholde differensiert konkurranseevne. Med reduserte prisfordeler har teknologisk lederskap blitt avgjørende for å opprettholde global konkurranseevne. CATLs Kirin-batterier, BYDs bladbatterier og FoU-investeringene fra ulike produsenter i solid-batterier er alle forberedelser til å bevege seg utover epoken med enkel priskonkurranse.

Del 8: Fremtidige trender i batteriindustrien etter 2026

8-A. Solid-state batterier: Retningslinjer fremskynder kommersialisering.

Solid-batterier er for tiden den mest konkurransedyktige slagmarken på den globale batteriteknologiarenaen. Kina, Japan, Sør-Korea og Europa og USA har alle oppført solid-batterier som en strategisk prioritet, og Kinas skattefritakspolitikk gir innenlandske selskaper en ekstra kostnadsfordel på et kritisk tidspunkt i konkurransen.

Foreløpig har selskaper som CATL, BYD, Guoxuan High-Tech, Ganfeng Lithium og Qingtao Energy alle annonsert sine solide-veikart for masseproduksjon av batterier, med tidslinjer konsentrert i 2027-2028. Hvis de kan oppnå gjennombrudd innen nøkkelteknologier fra semi-solid-til alle-solid-batterier og realisere masseproduksjon innenfor det skattefrie-vinduet, vil disse selskapene ha etablert betydelige kostnads- og teknologiske fordeler innen utgangen av vinduet i 2028. På det tidspunktet, selv om batteriene vil være inkludert i den solide markedsposisjonen, vil disse selskapene ha etablert betydelige kostnads- og teknologiske fordeler i 2028. være vanskelig å riste.

8-B. Natrium-ion-batterier: Den mest sikre på kort sikt

Blant mottakerne av retningslinjene for skattefritak, samsvarer tidslinjen for kommersialisering av natrium-ionbatterier best med policyvinduperioden. I motsetning til solid-batterier, som fortsatt er i forsknings- og utviklingsstadiet, er kjerneteknologien til natrium-ionbatterier (lagdelt oksid, polyanionisk og prøyssisk blått) relativt modne. CATLs første-generasjons natrium-ionbatteri (energitetthet 160 Wh/kg) ble masseprodusert- i 2023, og energitettheten til andre{10}}generasjonsprodukter har oversteget 200 Wh/kg.

Det skattefrie vinduet fra september 2026 til desember 2028 dekker nøyaktig det kritiske stadiet av natrium-ionbatteriers overgang fra små-batchproduksjon til stor-masseproduksjon. I løpet av denne perioden vil kostnadsfordelen med skattefritak akselerere markedspenetrasjonen i scenarier som to-elektriske kjøretøyer, lav-elektriske kjøretøy og industriell og kommersiell energilagring. I følge institusjonelle prognoser forventes Kinas årlige produksjon av natrium-ionbatterier å overstige 100 GWh innen 2028, og da kan produksjonskostnadene per enhet være på nivå med eller lavere enn for litiumjernfosfatbatterier.

8-C. Grundig restrukturering av den globale batteriforsyningskjeden

Forbruksskattepolitikken for 2026 er en av mange krefter som driver restruktureringen av den globale batteriforsyningskjeden, men ikke den eneste. US IRA, EU Critical Raw Materials Act (CRMA) og Indias Production Linked Incentive Scheme (PLI Scheme) skaper sammen et multipolar policymiljø som driver batteriindustrikjeden til å spre seg til regioner utenfor Kina.

I løpet av de neste tre til fem årene forventer vi å se følgende parallelle strukturelle endringer: For det første vil kinesiske produsenter fremskynde etableringen av lokal produksjonskapasitet i Europa, Nord-Amerika og Sørøst-Asia; For det andre vil ressursrike-land som India og Indonesia forbedre sine industrielle evner innen batterimaterialer og celleproduksjon betydelig; og for det tredje vil Kina skifte fra å være den dominerende leverandøren av batteri**produksjon** til å være den dominerende leverandøren av batteri**teknologistandarder** og **nøkkelmaterialer**, og flytte sin posisjon i den globale verdikjeden oppstrøms.

8-D. Synergistiske muligheter mellom batteriresirkulering og sirkulær økonomi

Den langsiktige-påvirkningen av retningslinjene for forbruksavgift kan også gjelde batteriresirkuleringssektoren. For øyeblikket er Kinas batteriresirkuleringsmarked verdt omtrent 20 milliarder yuan årlig, men det er fortsatt betydelig rom for forbedring i resirkuleringsgraden og ressursutnyttelsesgraden. Med innføringen av forbruksavgiften på litium-ion-batterier vil den økonomiske verdien av resirkulert litium, kobolt og nikkel fra uttjente batterier relativt øke, og potensielt drive mer kapital inn i sektorene for resirkulering, demontering og materialregenerering.

Videre, hvis påfølgende retningslinjer innlemmer andelen av resirkulerte materialer i vurderingen av reduksjoner i forbruksskatt (i likhet med utformingen av EUs batteriforskrifter), vil batteriresirkuleringsindustrien innlede ny politikkdrevet- vekst, som ytterligere styrker de sirkulære økonomikarakteristikkene til Kinas industrikjede for litiumbatterier.

8-E. Politisk retning etter 2029: Den største usikkerheten

Gjeldende policy spesifiserer skattefritaksvinduet frem til 31. desember 2028, men retningen etter 2029 er fortsatt uklar. På det tidspunktet er følgende mulige politiske veier:

Alternativ 1 (høyest sannsynlighet): Avhengig av den industrielle modenheten til solid-batterier og natrium-ion-batterier, inkluderer du dem selektivt i avgiftsområdet, og starter med lave avgiftssatser.

Vei to: Fortsette skattefritakspolitikken for å gi utviklingsrom for nye teknologier, spesielt på bakgrunn av pågående globalt konkurransepress.

Vei 3: Koble forbruksavgift til miljøindikatorer som karbonutslippsstandarder og resirkuleringssatser for å danne et differensiert grønn skattesatssystem.

2028 er et kritisk tidspunkt for policyobservasjon for alle markedsdeltakere. Det anbefales at selskaper gjennomfører sensitivitetsanalyser for hvert av de tre scenariene nevnt ovenfor i sin strategiske planlegging, og forbeholder seg fleksibilitet for usikkerheten rundt policyfornyelse.

Seksjon 9: Sammendrag

Kinas skattepolitikk for batteriforbruk for 2026 er en omhyggelig utformet, systemisk justering med flere politiske mål. Dens kjernelogikk er ikke kompleks: **beskatte modne overskuddsprodukter for å håndtere overkapasitet og fylle på offentlige midler; å gi skattefritak for teknologier som fortsatt er under utvikling og som krever pleie for å veilede innovasjonsinvesteringer.** Dette rammeverket er i samsvar med Kinas historiske vei for å fremme industriell oppgradering innen felt som solceller og halvledere; bare denne gangen har det politiske verktøyet skiftet fra subsidier til beskatning.

For kinesiske litiumbatteriprodusenter er dette et uunngåelig kostnadssjokk, men også et mulighetsvindu for å omforme industrilandskapet. Ledende selskaper med stor-drift og avansert teknologi forventes å utvide markedsandelen sin ytterligere, mens ineffektiv produksjonskapasitet i mindre-skala vil møte press for å bli eliminert raskere. Skiftet mot solid-- og natrium-ion-batterier vil forvandles fra et alternativ til en strategisk nødvendighet.

For globale kjøpere er den kortsiktige-økningen i anskaffelseskostnadene (estimert til 1 –5 %) håndterbar, men proaktive tiltak må iverksettes i stedet for passiv venting. Sikring av kontrakter før politikken trer i kraft i september 2026, innlemming av skattejusteringsklausuler i kontrakter, og systematisk evaluering av leverandørdiversifiseringsalternativer er de tre høyeste prioriteringene for tiden.

Fra et lengre-perspektiv er denne policyen bare ett kapittel i en omfattende restrukturering av den globale batteriindustrien. Lokaliseringspolitikk i Europa og USA, fremveksten av fremvoksende markeder som India, og kommersielle gjennombrudd innen neste-generasjons batteriteknologier har samlet skapt et forsyningskjedelandskap som er langt mer flytende enn det var for tre år siden. I dette landskapet er fleksibilitet og framsyn mer varige konkurransemidler enn prisfordelen til en enkelt forsyningskilde.

For mer informasjon om den siste utviklingen i Kinas batteripolitikk, vennligst kontakt vårt industriforskningsteam eller last ned "2026 Global Lithium Battery Procurement Strategy White Paper".

Del 10: Vanlige spørsmål (FAQ)

Q1: Når vil Kinas batteriforbruksavgift offisielt tre i kraft? Hvor mange faser skal avgiften implementeres i?

Skatteplanen annonsert av Kinas finansdepartement er delt inn i to hovedfaser. Den første fasen, som starter 1. september 2026, vil innføre en forbruksavgift på 2 % på kvikksølv-frie primærbatterier, nikkel-metallhydridbatterier, litium-primærbatterier, litium-ion-batterier og vanadiumredoksstrømbatterier. I den andre fasen, som starter 1. september 2027, vil avgiftssatsen for disse fem batteritypene øke til 4 %. Fotovoltaiske celler har en egen tidsplan: en avgift på 2 % som starter 1. april 2027, og stiger til 4 % 1. april 2028. Denne lagdelte utformingen tar sikte på å gi industrien en 12-måneders tilpasningsbufferperiode.

Spørsmål 2: Hvilke batterikategorier er fritatt for forbruksavgift i henhold til den nye policyen? Hvor lang er fritaksperioden?

Følgende seks typer batterier vil være fritatt for forbruksavgift fra 1. september 2026 til 31. desember 2028: natrium-ionbatterier, fast-batterier, brenselceller og perovskitt-, tandem- og galliumarsenidbatterier i solcelleceller. Disse kategoriene representerer nye teknologier med relativt lav modenhet og er i de tidlige stadiene av industrialiseringen. Skattefritakspolicyen tar sikte på å gi støtte på kostnads-nivå for deres kommersielle masseproduksjon. Det bør bemerkes at retningslinjene etter 31. desember 2028 foreløpig er uklare, og relevante selskaper anbefales å vurdere dette i sammenheng med usikkerhet i sin strategiske planlegging på mellomlang sikt.

Q3: Vil denne forbruksavgiften føre til en økning i prisen på kinesiske litiumbatterier kjøpt av utenlandske kjøpere? Omtrent med hvor mye?

Kort sagt, prisøkninger er svært sannsynlige, men den spesifikke økningen avhenger av en rekke faktorer. Under basisscenarioet (unntatt rabatter for eksportavgifter), hvis kinesiske leverandører velger å overføre avgiftsbyrden fullt ut, vil eksport-FOB-prisene stige med omtrent 2 % (etter september 2026) til 4 % (etter september 2027). Tatt i betraktning forskjeller i valutakursfleksibilitet, markedskonkurranse og forhandlingsstyrke, forventes den faktiske økningen i anskaffelseskostnadene for de fleste utenlandske kjøpere å være mellom 1 % og 5 %. Innenfor dette spekteret kan modne bulkproduktkategorier (som litiumjernfosfatbatteripakker for strømapplikasjoner) nærme seg den nedre delen av serien, mens spesialiserte produktkategorier med høye teknologiske barrierer kan nærme seg den øvre enden. Den endelige ordningen med rabattpolitikken for eksportavgifter vil være den mest kritiske variabelen som påvirker den faktiske prisøkningen.

Q4: Gjelder forbruksavgiften for eksporterte batteriprodukter? Hvordan fungerer eksportavgiftsrabattmekanismen?

Dette er en av de største usikkerhetsmomentene på politikknivå. I henhold til Kinas innkrevingsprinsipper for forbruksavgift genereres avgiften på produksjonsstadiet, uavhengig av om produktet til slutt strømmer inn i hjemmemarkedet eller eksporteres. For eksporterte produkter tillater Kina vanligvis refusjon av merverdiavgift (MVA), men reglene for eksportrefusjon av forbruksavgift varierer fra produktkategori, og Statens skattemyndighet har ennå ikke gitt klare detaljer for den nylig inkluderte batterikategorien. Hvis det til slutt bekreftes at eksporterte batterier ikke er berettiget til refusjon av forbruksavgifter, vil eksportkostnadene øke betydelig, og utsette dem for samme avgiftsbyrde som innenlandssolgte produkter; hvis refusjon er aktuelt, vil ikke eksportprisene bli påvirket. Det anbefales at eksportorienterte-produsenter og kjøpere følger nøye med på påfølgende kunngjøringer fra Statens skattemyndighet og forbeholder seg prisfleksibilitet i kontraktsvilkårene frem til retningslinjene er avklart.

Spørsmål 5: Hvordan bør globale selskaper justere sine batterianskaffelsesstrategier for å takle denne policyen?

For å forholde seg til denne retningslinjen, anbefales utenlandske kjøpere å iverksette tiltak i følgende fire dimensjoner: For det første tidsvindusstyring – lås langsiktige-anskaffelsespriser med store kinesiske leverandører før retningslinjene trer i kraft i september 2026; For det andre, beskyttelse av kontraktsklausuler – inkluderer skattejusteringsklausuler i nysignerte og fornyede kontrakter, som fastsetter en prisreforhandlingsmekanisme i tilfelle policyendringer; For det tredje, leverandørdiversifisering – inkludere leverandører fra Sør-Korea, Japan og Sørøst-Asia i det kvalifiserte leverandørsystemet, vurdere byttekostnader og etablere nødanskaffelseskanaler; For det fjerde, vurdering av teknologiruter – utfør forhåndsvurderinger av søknadsscenarier som er egnet for natrium-ionbatterier eller fast-batterier, og fullfør teknologiverifiserings- og sertifiseringsprosesser innen den skattefrie perioden-.

Spørsmål 6: Hva er forskjellene i avgiftssatser mellom primære litiumbatterier og litium-ionbatterier under de nye retningslinjene? Er de faktiske virkningene de samme?

På skattesatsnivå er litium-primærbatterier (ikke-oppladbare) og litium-ionbatterier (oppladbare) underlagt samme avgiftssats i denne policyen (2 % i 2026 og 4 % i 2027). Imidlertid er deres faktiske markedspåvirkning betydelig forskjellig: Primære litiumbatterier brukes hovedsakelig i spesialiserte scenarier som industriinstrumenter, militært utstyr, medisinsk utstyr og IoT-sensorer, med en relativt liten markedsstørrelse og få alternativer, noe som resulterer i at en høyere andel av skattebyrden overføres til sluttprodukter; litium-ionbatterier på den annen side dekker store-markeder som elbiler, forbrukerelektronikk og energilagring, med mange leverandører og intens konkurranse, der skattebyrden vil bli betydelig redusert av markedskonkurranse. Derfor kan sluttbrukere i bruksområdet for litium-primærbatterier møte mer betydelig prisøkningspress.

Spørsmål 7: Vil solide-batterier bli avgiftsbelagt etter at skattefritaksvinduet utløper ved utgangen av 2028?

Dette er et allment bekymret problem i bransjen, og det finnes foreløpig ikke noe klart svar. Finansdepartementets kunngjøring klargjør kun at fritaksperioden utløper 31. desember 2028; politikkordningene for 2029 og fremover er ennå ikke offentliggjort. Logisk sett kan håndteringen i 2029 avhenge av modenheten til solid-batteriindustrien på det tidspunktet: hvis solid-batterier har oppnådd stor-masseproduksjon og kostnadene har gått betydelig ned, er det mer sannsynlig at de blir inkludert i avgiftsområdet, men skattesatsen kan starte lavt; hvis kommersialiseringen fortsatt er i de tidlige stadiene, kan ikke muligheten for forlengelse av politikken (fortsettelse av skattefritak eller lav skattesats) ignoreres. Det anbefales at selskaper oppgir policyusikkerheten i 2029 som en eksplisitt risikofaktor i sine solide-batteriinvesteringer og anskaffelsesplaner, og utfører økonomiske sensitivitetsberegninger for både skattepliktige og ikke{12}}skattepliktige scenarier.

Q8: Hva er de vesentlige forskjellene mellom Kinas skattepolitikk for batteriforbruk og batteripolitikken til USA og EU?

Disse tre tilnærmingene representerer drastisk forskjellige politiske logikker. Kina bruker en kombinasjon av «lagdelt beskatning + teknologifritak», med hovedmålet å veilede kapitalstrømmer i hjemmemarkedet gjennom skattedifferensiering, samtidig som overkapasitet-bekjempes, en politikk rettet mot industriell oppgradering. USA stoler først og fremst på de positive insentivene i Internal Reduction Act (IRA) (som gir betydelige skattefradrag for innenlandsproduserte rene energibatterier) mens de bruker paragraf 301-tariffer som importbarrierer-en tosporet-strategi for innenlandsk produksjonsinsentiver og handelsbeskyttelse. Den europeiske union etablerer gjennom sin batteriforordning etableringsbarrierer basert på åpenhet i forsyningskjeden, sertifisering av karbonfotavtrykk og andelen resirkulerte materialer, kombinert med CBAMs karbongrensejusteringsmekanisme-en standard- og forskriftsorientert-policy. Selv om disse tre retningslinjene er forskjellige i logikk, er deres kombinerte effekt å akselerere utviklingen av den globale batteriindustrikjeden mot multipolaritet og lokalisering. Høy avhengighet av en enkelt forsyningskilde vil møte økende geopolitiske og politiske risikoer.

Ansvarsfraskrivelse: Denne artikkelen er basert på offentlig utgitte policykunngjøringer og åpne markedsdata fra Kinas finansdepartement og er kun til referanse. Det utgjør ikke skatte-, juridisk- eller investeringsrådgivning. Retningslinjer (spesielt mekanismen for eksportavgiftsrabatt) kan bli justert med utgivelsen av påfølgende støttedokumenter. Lesere anbefales å konsultere en profesjonell skatterådgiver for ekspertråd skreddersydd for deres spesifikke forretningsscenarier. Data som er sitert er fra juli 2026; eventuelle oppdateringer vil bli angitt på slutten av artikkelen.